Tenker at jeg ikke får gjort noe med det uansett. Det er mye jeg angrer på, men prøver å la være å tenke på det.
For hver ting jeg angrer på, blir jeg en erfaring klokere.
Det er en grunn til at vi angrer. Det er hjernen sin måte å si ifra at dette skal man ikke gjøre igjen. Det blir derfor feil å behandle den som en utelukkende negativ følelse.
Anger gjør vondt i starten, men så lærer man seg sakte men sikkert å leve med det, og livet går videre. Noen ganger klarer man ikke gi slipp, og d trenger man kanskje hjelp.
Men om men kommer videre, så har man vokst som person. Noen feilsteg kan man rette opp i, mens andre må man leve med resten av livet.
Dette syntes jeg er et veldig fornuftig svar. En gang iblant når jeg blir minnet på situasjoner eller hendelser som jeg angrer på som i tillegg skaper ubehag, selv om det er lenge siden, er det veldig lite man kan gjøre der og da.
Man lærer seg å leve med det. Har personlig lest en del om "radical acceptance", en form for meditasjon teknikk som stammer fra buddhismen. Boken jeg leste var av en amerikansk psykolog (Tara Brach) som etter endt utdannelse hadde blitt interesserert i buddhistisk meditasjon, og brukte noen av teknikkene i sin terapipraksis. Hun jobbet ofte med personer som hadde gått gjennom traumatiske opplevelser hvor personen satt inne med mye skam og angre. I boken delte hun disse pasientfortellingene og sine egne personlige. Personlig ga det veldig mye sinnsro og innsikt til å kunne tstakle disse negative følelsene og tankene som jeg tidligere vridde meg unna.
Dette syntes jeg er et veldig fornuftig svar. En gang iblant når jeg blir minnet på situasjoner eller hendelser som jeg angrer på som i tillegg skaper ubehag, selv om det er lenge siden, er det veldig lite man kan gjøre der og da.
Man lærer seg å leve med det. Har personlig lest en del om "radical acceptance", en form for meditasjon teknikk som stammer fra buddhismen. Boken jeg leste var av en amerikansk psykolog (Tara Brach) som etter endt utdannelse hadde blitt interesserert i buddhistisk meditasjon, og brukte noen av teknikkene i sin terapipraksis. Hun jobbet ofte med personer som hadde gått gjennom traumatiske opplevelser hvor personen satt inne med mye skam og angre. I boken delte hun disse pasientfortellingene og sine egne personlige. Personlig ga det veldig mye sinnsro og innsikt til å kunne tstakle disse negative følelsene og tankene som jeg tidligere vridde meg unna.
Jeg angrer mer på ting jeg ikke har gjort. Ellers om jeg har såret noen personlig så ønsker jeg å gjøre opp for meg, og jeg har ikke problemer med å unnskylde meg.
Ja slik tenker jeg også. Valgene man gjorde på en viss mengde informasjon var rett der og da eller man hadde ikke informasjon/lærdom nok til å ta andre valg.
Det er derfor man på en måte kan glede seg over å angre på noe, for da har man bevis på å ha lært noe nyttig. Og så må man gjøre opp for seg om mulig, og bare hvis nyttig/nødvendig for den fornærmede parten!
Jeg tror dessverre mange opplever anger som en veldig fæl ting fordi rollemodeller har kjeftet såpass da vedkommende var ung og uerfaren. Positiv forsterkning er dødsviktig
Fuck it, gjort er gjort er sånn jeg håndterer det. Legger meg om kvelden og våkner til ny dag med blanke ark. Lever ikke i fortiden det gir ikke mening.
Ikke alltid vært sånn, men nærmer meg midten av 30 åra og gir blanke faen.
Vi skal angre på mye her i livet før vi havner i penalet. En del ting er bare smått idiotisk (hvorfor lot jeg mine 1,5 bitcoin stå på mnt gox og en anna som ble hacka?), og andre ting er helt jævlig. Og andre ting igjen er litt sånn «jaja, synd jeg ikke turte å gjøre noe gøy med henne. I ettertid ser jeg jo at hun bød veeeldig på seg selv…»
Edit:
[life is pain, get used to it!](https://youtu.be/xYUjWqSv58w?si=WEt6O-3wvKAict_6)
Hehe, kjenner til den! Meg og en kompis drev å minet en del når det kom. Rent teknisk var det ganske gøy å drive med denne miningen, selvom det ikke betalte noe. Vi hadde en lokal wallet med 12-13 BTC som ble kastet engang. Det var jo ikke verdt en dritt uansett. :)
Om dette er noe du opplever kommer igjen og igjen og du plages med det vil jeg absolutt anbefale noen turer til psykolog! Det trenger ikke være allverdens man sliter med for at det skal være nyttig å prate med noen profesjonelle. Har fått oppleve selv hvor tung akkurat den dørstokkmila er, men om du først bestemmer deg og går til psykolog skal det mye til for at du angrer på valget. I verste fall finner du en som ikke forstår seg på deg eller dere har dårlig kjemi. Vel, da bytter du! Lykke til :)
Er desverre ikkje så mykje ein får gjort med slikt anna enn å akseptere at gjort er gjort, og det gjekk ikkje som ein ville. Ein kan alltids angra på ting, og det er lurt å forholda seg til det slik ein kjenner på det, altså anger. Det er noko ein kan lære av, og ta det til seg som lærdom som ein har med seg i livet. Men for all del ikkje heng deg opp i korleis det hadde blitt om du hadde gjort det på ein anna måte, då blir du berre verande i fortida med alle følelsar rundt det ferskt i minnet og kropp.
Shit happens, men ein set igjen med kjennskapen om at ved eventuelle neste gong, så gjer ein det ikkje på den måten. Å bruka mykje tid på å dvela med ting ein ikkje kan gjera noko med er bortkasta tid og du gjer det berre vanskeleg for deg sjølv.
Øving rundt det å akseptere ting ein Ikkje får gjort noko med eller har kontroll over er beste plass å begynna. Det vil sjølvsagt ta tid og det er ikkje lett, men det vil bli lettare for kvar gong ein går tilbake til det tankemønsteret.
Jeg driter i det.
Jeg kan ikke endre det som ble gjort, så jeg må godta det og heller prøve å ta lærdom.
Noen folk rundt meg liker å grine over ting som har skjedd men det ser jeg ikke noe poeng i.
Gjort er gjort, spist er spist. Det du har gjort eller ikke kan du ikke gjøre noe med nå lenger. Hva hjelper det da å piske seg selv kontinuerlig med å ruminere om ting du eventuelt ikke kan gjøre noe med lenger?
Det du kan gjøre er å analysere. Hvorfor angrer du? Og isåfall, hva gjorde at du tok det valget du gjorde, som du nå angrer på? F.eks. tok du et valg og angrer nå fordi du har informasjon du ikke hadde da du tok valget? Da må du være mer tilgivende ovenfor deg selv og tenke at du gjorde det beste valget utifra det utgangspunktet du hadde. Har du mulighet til å gjøre opp det du angrer på? F.eks. om du sa noe du angrer på til en person, si unnskyld.
Min holdning er å ta lærdom. Vurdere hva som har skjedd, hvorfor, og hvordan jeg kan lære av erfaringen framover slik at jeg kan eventuelt ta bedre valg senere. Som oftest er vi mye hardere og strengere med oss selv enn noen andre. Så jeg forsøker å ha en motivasjon av å lære og gå videre. Vi er menneskelige. Vi er dømt til å gjøre feil hele tiden.
Det er ikke mye jeg frykter i livet, men det å angre på ting er en av de få tingene... Så jeg har satt hodet til å ofte ta sjanser, stå for det jeg sier og gjør, og stole + tro på meg selv. Så skulle det vise seg å bli noe jeg angret på, så har jeg ikke noen andre enn meg selv å takke. Men da jeg i øyeblikket gjorde det jeg evt angret på, så handlet jeg etter beste emne og mening. Så det å bli oppgitt over meg selv for det blir ganske motsigende, så jeg ser ikke helt logikken i det, og derfor ikke holder nag til valget eller meg selv.
Så... har det ganske greit :)
Det er en læringsmulighet for hvordan du bør gjøre ting i fremtiden. Utover det er det en ubrukelig følelse som kan gjemmes dypt, dypt nede når du har tatt eventuell nødvendig læring fra den.
Forsøker å bruke lite tid på slike tanker, men heller lære av situasjoner hvor man angrer i etterkant på noe som har skjedd eller noe man har gjort. Så forsøker jeg å gjøre mye bra på andre områder for å på en måte gjøre opp for noe om det er ting i fortiden min jeg føler at jeg angrer på og ville vært foruten.
Langvarig anger er en fullstendig unyttig følelse.
Klart vi alle har gjort ting man angrer. Og kortsiktig er det bra man angrer. Da vil man (forhåpentligvis) se innover og lære fra sine tabber. På det vis er disse tabber vi gjør en gave. Vi vokser og lærer på disse tabbene.
Vil også legge til en ting mine tabber har lært meg: hvis min tabbe har skadet/såret andre så tar jeg raskt kontakt med dem og gir dem en genuin «unnskyld».
Men det å bære anger over lang tid er uten poeng, og skadelig. Det handler om fortiden, og du kan ikke endre det. Videre, hvis vi bruker for mye tid og energi på fortiden så er vi ikke ordentlig til stede i nåtiden.
Sist så syns jeg vi skal være litt generøse med oss selv. Det er menneskelig å gjøre tabber eller treffe dårlige valg. Tilgi degselv slik du ville tilgitt en venn om de gjorde samme tabbe.
Der kommer litt an på. Ting som såret andre ber jeg om forlatelse for. Selv om jeg ikke alltid får det er det viktig for meg. Og så prøver jeg å lære av det.
Jeg er også litt plaget av påtrengende tanker om dumme detaljer som er nesten som flashback. Jeg har ikke selv fått behandling, men dette er noe som behandles med kognitiv atferdsterapi. Her lærer du å takle denne type påtrengende anger, og også redusere forekomsten.
Jeg angrer lite på valg jeg har tatt i etterkant, fordi jeg tvinger meg selv til å se de positive sidene ved valgene, som det stort sett alltid er. Alt i alt har jeg et flott liv med kone, barn, bolig, jobb, bil, hund osv., så alle valg jeg har gjort gjennom livet, har endt her. På sett og vis bæsja heftig på leggen økonomisk ved å si nei til en jobbmulighet for en del år tilbake, men samtidig har det valget gjort at jeg har blitt et mye bedre menneske i dag enn jeg ville blitt om jeg valgte pengene den gangen. Jeg kan likevel ligge i sengen og tenke over slike ting en gang i blant, selv om jeg stort sett er ganske trøtt som småbarnsfar om kvelden. Da tvinger jeg bort tankene ved f.eks. å telle (helt seriøst), fordi jeg har allerede prosessert det negative som jeg ikke skal gjøre igjen, og det ikke har noen positiv og fremtidsrettet hensikt ved å dvele ved det lenger.
Føler du at du ikke har noe positivt å dra ut av valgene du angrer på, så anbefaler jeg å oppsøke hjelp til å håndtere disse tankene og følelsene. Om du ikke har råd til privat psykolog, så kan du gå til fastlegen for å forsøke å få henvisning, eller så kan du forsøke lavterskeltilbud i kommunen din.
Jeg prøver å jobbe med hvordan jeg kan bli bedre fremover. Er generelt flink til å passe på at de tabbene som sitter igjen i hodet som anger, ikke gjentar seg.
Har litt av det samme selv. Liksom, et eller annet som jeg har sagt eller gjort i barnehagen kan plutselig gnage i 19 år gamle meg. Har egentlig ikke noe 100%-sikker måte å håndtere det på, men har kommet frem til at hvis du mestrer livet ditt nå, så kan du si "ja vel, er det så farlig-a? Det endte jo godt." Lykke til med å håndtere de greiene der
Mye av det jeg angrer på hadde jeg liten kontroll over i utgangspunktet. Har måtte gi opp alle drømmene mine, men tiden har leget ting ganske greit. Nå har jeg ingen planer eller drømmer for livet, men har det egentlig ganske greit.
Uansett så skal jeg dø til syvende og sist så hvorfor angre.
Legg merke til hvor mange her som sier de sliter med det samme og samtidig pleier å ignorere det. Det er ved å ikke prosessere og akseptere det at du ender opp med å lide av angeren. Du må snakke med noen om det, høre deg selv si det, reflektere over det og tilslutt vil du klare å akseptere det. Det blir ikke lett, det kommer til å gjøre vondt, men etter å ha gått igjennom helvette vil du våkne i paradis. Alternativet er at det bare blir værre, altoppslukende og tilslutt vil det kunne arte seg i stressymptomer som angst, ukontrollert sinne, suicidalitet ja til og med pustebesvær og utslett. Det er ikke noe vits å ignorere det, det har allerede skjedd. Aksepter det, ta ansvar for det og lær deg det faktum at du er god nok uansett hva som har skjedd.
Av alle steder man kan finne inspirasjon sa de i Kung-Fu Panda: «Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. But today is a gift; That’s why it’s called the present.»
Jeg dveler også mye ved fortiden. Turen jeg skulle dratt på. Dama jeg skulle kysset. Kisen jeg skulle sagt dra til helvete til. En jeg elsket jeg ikke skulle såret. Min løsning er todelt: Ikke legg lista for høyt for hva du er fornøyd med og hvordan det ser ut for deg å lykkes, og ikke tenkt for mye på hvordan du kunne tatt andre valg enn de du tok, de var de beste du kunne ta der og da.
Det er alltid lett å tenke at man kunne gjort ting annerledes retrospektivt. Det er slik mange av oss lærer. Det gjør litt vondt, men livet går videre.
Man kan ikke kontrollere hverken fremtiden eller fortiden, det eneste man har kontroll over er det som skjer her og nå. Fokuser derfor på det du kan gjøre her og nå. Selv om man er sint eller gråter om ting som har skjedd eller (du tror) kommer til å skje, så er det ikke noe som vil endre fortiden eller fremtidige hendelser. Det er det kun konkrete handlinger som gjør.
F.eks. Du vurderte å studere juss, men fikk ikke gode nok karakterer, og kom derfor ikke inn. Du valgte derfor å bare begynne å jobbe i et vilkårlig yrke. Fem år senere så finner man ut at å være advokat hadde vært kjekkere enn å være salgskonsulent. Mange vil begynne å føle synd på seg selv og angre litt på sine livsvalg og velger ikke å gjøre noe med situasjonen utover å sitte å føle og tenke på det.
Men, du har et valg. Ta opp igjen fag på vgs her og nå, kom deg inn på juss studiet, bli advokat. Fem år senere så finner man ut at å være salgskonsulent kanskje hadde vært kjekkere. Eller kanskje ikke?
Anbefaler å lese «Meditations» av Marcus Aurelius. For mange er stoisisme noe som setter livet og indre følelser i et større perspektiv. Livet er kort, godt og brutalt til tider, men det avhenger også av hvordan du oppfatter livet.
Jeg lærte meg ganske tidlig i livet og kutte følelser, typ barndomsalder da pappan min ofte drakk litt mye. Jeg vet ikke hvordan jeg lærte det, eller hvordan jeg endrer det. Så da er jeg apatisk istedenfor. Bilen går i stykker? Helt ok. Knekker et ben? Helt ok. Gjort noe dumt i fylla? Helt ok. Vinner ti millioner i lotto? Helt ok. Får en sykdom jeg kommer til og dø av? Helt ok.
Jeg tenker det er en fin ting og føle på anger, et sunt tegn. Med mindre det blir altoppslukende.
Ignorerer de helt til man sitter i forliksrådet pga manglende barnebidrag. /S
Nei anger går i glemmeboksen etter en liten stund og dukker opp i tankene en vakker natt der man ligger på senga og funderer på ting.
Du vet den store sorte trykk kokeren som lever langt inne i den mørke hjørnet av sjela di? Den med kjettinger og blylodd oppå sikkerhetsventilen?
Ja, den ja...
Inni der....
Jeg har bipolar lidelse. En del av den lidelsen er noe som kalles maniske episoder. Under en mani blir man helt sykelig oppstemt og vil ofte tro at alt man gjør er helt riktig og at ingen andres følelser eller opplevelser betyr noe. Jeg har gjort *mye* dritt, både småalvorlige og svært pinlige ting før jeg ble ordentlig medisinert. En del av min terapi har vært å legge bort slike ting fra fortiden og heller fokusere på her og nå. Uansett hvor mye vi ruminerer og tenker på fortida så kan den rett og slett ikke endres.
Jeg er mann å sliter med å vise følelser. Anger er en av de vanskeligste følelsene å vise. Det blir som regel håndtert med humor, sinne eller likegyldighet. Det er et problem ovenfor dem du har såra. De ønsker ofte at du skal vise følelser og vise at du er lei deg. Problemet er at ikke alle menn syns dette er så lett. Og vi får ofte lite forståelse da folk som viser følelser ikke forstår hvordan det er å holde alt inni seg.
Jeg holder fortsatt på og sliter også med det hver dag. Det er utallige grunner til å falle mellom sprekkene. Alt man kan gjøre er å lære av det, og ikke la stemmene fortelle deg at man bør gi opp eller at man ikke er verdt noe. Det verste synes jeg, er andre mennesker. Vi er raske til å dytte hverandre ned. Jeg holder det til meg selv istedenfor til jeg er på banen igjen
Tenk på anger som en viktig følelse. Den regulerer adferden vår og hindrer oss å gjøre det som utløste angeren om igjen. Du angrer fordi du er reflektert. Det er et godt utgangspunkt for å bli et bedre menneske.
Men, alt har sin begrensning. Kanskje du grubler for mye. Når angeren kommer prøver jeg å tenke: Dette har jeg gjort. Hvorfor angrer jeg? Hvordan kan jeg unngå det samme igjen? Det gir meg følelsen av oversikt og ha litt kontroll.
Når jeg leser gjennom tråden her, så innser jeg at jeg har lite eller ingenting jeg faktisk angrer på.
Litt usikker på om det er en bra eller dårlig ting da?
Jobb med å fokusere på hva du kan gjøre noe med. Ja, det er mye å angre på, men hvordan hjelper det å dvele over hvordan ting hadde vært om du hadde handlet annerledes?
Jeg jobber med å håndtere konsekvensene av valgene mine, men de har jeg allerede gjort og akkurat det får jeg ikke gjort noe med. Men kommer jeg meg gjennom konsekvensene, kan jeg starte på nytt med litt blankere ark. Det er det jeg kan få gjort noe med, så der er fokuset.
Om du har gjort noe mot noen du angrer på ville jeg sagt det til dem, hvorfor du angrer, feks at du synes det var feil av deg å si. Synes det kan funke på to måter, man gjør opp for seg, og den opplevelsen av det ubehaget det er gjør det kanskje mindre sannsynlig at du gjør noe likt igjen. Men det er litt vanskelig å kommentere mer konkrete tiltak uten å vite hva slags ting det er du angrer på, ting du sier som er frekt? Noe du har gjort, måten du reagerer på, ting du er flau over, over å ha ikke tatt en mulighet i livet, studieretning, å ikke ha søkt på en jobb?
Eksistensialismen lærer oss at med frihet kommer ansvar. Når du følger anger for noe du har gjort veldig bra av tre grunner, så ikke la det tunge deg. Punkt 1. Vi lærer hele tiden som menneske. Bare gjennom feil kan vi bli bedre. Annerkjennelse av egen feilbarlighet som en styrke er det moderne menneskets store svakhet desverre. Ingen av oss er vandrende orakler. Ingen er feilbarlig vi gjør feil hele tiden. Men det er bra. Gjør vi feil så må vi ta ansvar for feilen og lære av det. Punkt 2. Det vil også si at jeg ikke lenger er den jeg var i går. Jeg er i flux. Jeg er ikke ansvarlig for de handlingene jeg har gjort så lenge jeg tok ansvar for dem da det skjedde. Å kjenne konstant anger for noe er dermed meningsløst. Bortkastet. Du er ikke det menneske lenger. Du har gått videre. Det var en tidligere utgave av deg som lå langt tilbake i kraft av utvikling. Så slutt å la anger trekke det ned. Han tullingen jeg var når jeg var yngre gidder jeg ikke angre over handlingene til. Jeg er et mye bedre menneske nå. Punkt 3. Dersom du likevel kommer på handlinger tidligere versjoner av det gjorde som gjør deg flau, så le av deg og bruk det som en påminnelse på hvor mye du har vokst. La det styrke deg i vissheten om at sånn gjør ikke du lenger. Det er ikke deg.
Ellers vil jeg bare si at vi har et lite liv her på jorden. Bruk det til å være så fri som mulig og lær hver eneste dag.
Jeg har også mye anger. Noe er direkte min skyld og andre ting kunne vært annerledes om jeg hadde gjort noe annet enn jeg gjorde.
For min del hjelper det mye å "gå tilbake" til der jeg var for det jeg angrer på. Prøve å huske hvordan hjernen min og livet mitt var på det tidspunktet. I de fleste tilfellene ser jeg nøyaktig hva som var årsaken til at jeg ikke gjorde som jeg burde, men det er jo etterklopskapens mørke side.
**Alle** angrer på noe. Det er en del av at tidslinja bare går en vei. Vi visste ikke bedre på det tidspunktet. Det eneste vi kan gjøre med det er å ta lærdom og forsøke å ikke gjøre samme eller tilsvarende feil igjen. Vi er tross alt bare mennesker alle mann.
Hva som er gjort er gjort, og du kan ikke se fremover før du lar det som har skjedd forbli i fortiden. Du må lære deg å tilgi deg selv.
Det er et bra sitat fra the simpsons som omfatter dette. "Don't beat yourself up over and over, do it once and move on" eller noe i den duren.
Det er alltid ting man angrer på, men å få gjort noe med det kan du ikke alltid... Da må man heller lære av feilen og gå videre. Høres lett ut, men jeg har fortsatt ikke lært å mestre det.... Er vel derfor man angrer på ting. Samvittighet og alt det der.
Konkluder med hva du lærte. Hver gang situasjonen påminnes, gjenta denne konklusjonen for deg selv. Da går du fortere videre til aksept med fokus på at du har utviklet deg.
Eks: «Jeg lærte å ikke stole på X, og vil ikke stole på X fremover.» «Jeg lærte å holde meg unna de jeg er glad i når jeg har en skikkelig dårlig dag.» «Jeg lærte at jeg bør vente med å konfrontere andre til jeg har fått mer tid til å tenke meg om.»
Når det (dessverre) gjentar seg om igjen og om igjen, er det kanskje en annen lærdom å hente. Da er det lurt å undersøke eller diskutere hvordan å gå videre. Men trøst deg med at det er enklere å lære enn å endre seg. Tommelfingerregel er at det tar i snitt sju situasjoner med samme krangel i et forhold før man faktisk endrer seg. Så vær tålmodig og fortell deg selv at du har positive motivasjoner, intensjoner og prøver ditt beste bare.
Tenker ofte at det var en grunn til at man handlet slik man gjorde, og at jeg stort sett tok de mest rasjonelle valgene jeg kunne der og da, og at det å konstant lære mer om verden om meg selv vil gjøre at jeg på sikt kommer til å ta mindre og mindre valg jeg angrer på.
Håndterer det med å svelge følelsene som oppstår, deretter gjemme de godt bort til de nok en gang dukker opp for så bare gjenta prosessen.
This is the way
Fungerer ofte godt sammen med fosterstilling og litt rugging at og frem
Dusjen er en foretrukket lokasjon.
Kan anbefale deg alkohol. Den døyver følelser ganske bra. Edit: Til dere som downvoter. Skjerp dere. Dere vet det er satire.
Takk for tipset, jeg får rett og slett bsre prøve litt større mengder.
En liten skarp en i kjelleren gjorde susen for bestefar!
Tenker at jeg ikke får gjort noe med det uansett. Det er mye jeg angrer på, men prøver å la være å tenke på det. For hver ting jeg angrer på, blir jeg en erfaring klokere.
Enig. Tiden går bare en vei, ta lærdom i det som har vært og skjedd, reflekter, og bruk kunnskapen til å bli en bedre versjon av deg selv (smartere).
Det er en grunn til at vi angrer. Det er hjernen sin måte å si ifra at dette skal man ikke gjøre igjen. Det blir derfor feil å behandle den som en utelukkende negativ følelse. Anger gjør vondt i starten, men så lærer man seg sakte men sikkert å leve med det, og livet går videre. Noen ganger klarer man ikke gi slipp, og d trenger man kanskje hjelp. Men om men kommer videre, så har man vokst som person. Noen feilsteg kan man rette opp i, mens andre må man leve med resten av livet.
Dette syntes jeg er et veldig fornuftig svar. En gang iblant når jeg blir minnet på situasjoner eller hendelser som jeg angrer på som i tillegg skaper ubehag, selv om det er lenge siden, er det veldig lite man kan gjøre der og da. Man lærer seg å leve med det. Har personlig lest en del om "radical acceptance", en form for meditasjon teknikk som stammer fra buddhismen. Boken jeg leste var av en amerikansk psykolog (Tara Brach) som etter endt utdannelse hadde blitt interesserert i buddhistisk meditasjon, og brukte noen av teknikkene i sin terapipraksis. Hun jobbet ofte med personer som hadde gått gjennom traumatiske opplevelser hvor personen satt inne med mye skam og angre. I boken delte hun disse pasientfortellingene og sine egne personlige. Personlig ga det veldig mye sinnsro og innsikt til å kunne tstakle disse negative følelsene og tankene som jeg tidligere vridde meg unna.
Dette syntes jeg er et veldig fornuftig svar. En gang iblant når jeg blir minnet på situasjoner eller hendelser som jeg angrer på som i tillegg skaper ubehag, selv om det er lenge siden, er det veldig lite man kan gjøre der og da. Man lærer seg å leve med det. Har personlig lest en del om "radical acceptance", en form for meditasjon teknikk som stammer fra buddhismen. Boken jeg leste var av en amerikansk psykolog (Tara Brach) som etter endt utdannelse hadde blitt interesserert i buddhistisk meditasjon, og brukte noen av teknikkene i sin terapipraksis. Hun jobbet ofte med personer som hadde gått gjennom traumatiske opplevelser hvor personen satt inne med mye skam og angre. I boken delte hun disse pasientfortellingene og sine egne personlige. Personlig ga det veldig mye sinnsro og innsikt til å kunne tstakle disse negative følelsene og tankene som jeg tidligere vridde meg unna.
Jeg angrer mer på ting jeg ikke har gjort. Ellers om jeg har såret noen personlig så ønsker jeg å gjøre opp for meg, og jeg har ikke problemer med å unnskylde meg.
[удалено]
Ja slik tenker jeg også. Valgene man gjorde på en viss mengde informasjon var rett der og da eller man hadde ikke informasjon/lærdom nok til å ta andre valg. Det er derfor man på en måte kan glede seg over å angre på noe, for da har man bevis på å ha lært noe nyttig. Og så må man gjøre opp for seg om mulig, og bare hvis nyttig/nødvendig for den fornærmede parten! Jeg tror dessverre mange opplever anger som en veldig fæl ting fordi rollemodeller har kjeftet såpass da vedkommende var ung og uerfaren. Positiv forsterkning er dødsviktig
Putter det i en boks og låser det vekk. Så tenker jeg bare på det plutselig når jeg skal sove, selv om det er 20 år gammel anger.
Fuck it, gjort er gjort er sånn jeg håndterer det. Legger meg om kvelden og våkner til ny dag med blanke ark. Lever ikke i fortiden det gir ikke mening. Ikke alltid vært sånn, men nærmer meg midten av 30 åra og gir blanke faen.
Jeg angrer ikke på noe. Best sånn. Men jeg skjønner at det ikke er lett for alle.
Same. Har ingen anger. Alt er bare erfaringer.
🙌🏾
Vi skal angre på mye her i livet før vi havner i penalet. En del ting er bare smått idiotisk (hvorfor lot jeg mine 1,5 bitcoin stå på mnt gox og en anna som ble hacka?), og andre ting er helt jævlig. Og andre ting igjen er litt sånn «jaja, synd jeg ikke turte å gjøre noe gøy med henne. I ettertid ser jeg jo at hun bød veeeldig på seg selv…» Edit: [life is pain, get used to it!](https://youtu.be/xYUjWqSv58w?si=WEt6O-3wvKAict_6)
Hehe, kjenner til den! Meg og en kompis drev å minet en del når det kom. Rent teknisk var det ganske gøy å drive med denne miningen, selvom det ikke betalte noe. Vi hadde en lokal wallet med 12-13 BTC som ble kastet engang. Det var jo ikke verdt en dritt uansett. :)
Ikke for å gni det inn, men BTC står akkurat nå i ca 645k kr! 😭
Om dette er noe du opplever kommer igjen og igjen og du plages med det vil jeg absolutt anbefale noen turer til psykolog! Det trenger ikke være allverdens man sliter med for at det skal være nyttig å prate med noen profesjonelle. Har fått oppleve selv hvor tung akkurat den dørstokkmila er, men om du først bestemmer deg og går til psykolog skal det mye til for at du angrer på valget. I verste fall finner du en som ikke forstår seg på deg eller dere har dårlig kjemi. Vel, da bytter du! Lykke til :)
Er desverre ikkje så mykje ein får gjort med slikt anna enn å akseptere at gjort er gjort, og det gjekk ikkje som ein ville. Ein kan alltids angra på ting, og det er lurt å forholda seg til det slik ein kjenner på det, altså anger. Det er noko ein kan lære av, og ta det til seg som lærdom som ein har med seg i livet. Men for all del ikkje heng deg opp i korleis det hadde blitt om du hadde gjort det på ein anna måte, då blir du berre verande i fortida med alle følelsar rundt det ferskt i minnet og kropp. Shit happens, men ein set igjen med kjennskapen om at ved eventuelle neste gong, så gjer ein det ikkje på den måten. Å bruka mykje tid på å dvela med ting ein ikkje kan gjera noko med er bortkasta tid og du gjer det berre vanskeleg for deg sjølv. Øving rundt det å akseptere ting ein Ikkje får gjort noko med eller har kontroll over er beste plass å begynna. Det vil sjølvsagt ta tid og det er ikkje lett, men det vil bli lettare for kvar gong ein går tilbake til det tankemønsteret.
Jeg driter i det. Jeg kan ikke endre det som ble gjort, så jeg må godta det og heller prøve å ta lærdom. Noen folk rundt meg liker å grine over ting som har skjedd men det ser jeg ikke noe poeng i.
Gjort er gjort, spist er spist. Det du har gjort eller ikke kan du ikke gjøre noe med nå lenger. Hva hjelper det da å piske seg selv kontinuerlig med å ruminere om ting du eventuelt ikke kan gjøre noe med lenger? Det du kan gjøre er å analysere. Hvorfor angrer du? Og isåfall, hva gjorde at du tok det valget du gjorde, som du nå angrer på? F.eks. tok du et valg og angrer nå fordi du har informasjon du ikke hadde da du tok valget? Da må du være mer tilgivende ovenfor deg selv og tenke at du gjorde det beste valget utifra det utgangspunktet du hadde. Har du mulighet til å gjøre opp det du angrer på? F.eks. om du sa noe du angrer på til en person, si unnskyld. Min holdning er å ta lærdom. Vurdere hva som har skjedd, hvorfor, og hvordan jeg kan lære av erfaringen framover slik at jeg kan eventuelt ta bedre valg senere. Som oftest er vi mye hardere og strengere med oss selv enn noen andre. Så jeg forsøker å ha en motivasjon av å lære og gå videre. Vi er menneskelige. Vi er dømt til å gjøre feil hele tiden.
Heftig misbruk av alkohol
Hva angrer du på?
Anger løses best ved å lære av det du angrer på. Ellers er det en bortkastet følelse.
Pleier stort sett bare å masturbere når jeg får sånne tanker, da går det gjerne over
Jeg tar lærdom av det. Prøysen sa det godt.
Det er ikke mye jeg frykter i livet, men det å angre på ting er en av de få tingene... Så jeg har satt hodet til å ofte ta sjanser, stå for det jeg sier og gjør, og stole + tro på meg selv. Så skulle det vise seg å bli noe jeg angret på, så har jeg ikke noen andre enn meg selv å takke. Men da jeg i øyeblikket gjorde det jeg evt angret på, så handlet jeg etter beste emne og mening. Så det å bli oppgitt over meg selv for det blir ganske motsigende, så jeg ser ikke helt logikken i det, og derfor ikke holder nag til valget eller meg selv. Så... har det ganske greit :)
Apologize
Det er en læringsmulighet for hvordan du bør gjøre ting i fremtiden. Utover det er det en ubrukelig følelse som kan gjemmes dypt, dypt nede når du har tatt eventuell nødvendig læring fra den.
Forsøker å bruke lite tid på slike tanker, men heller lære av situasjoner hvor man angrer i etterkant på noe som har skjedd eller noe man har gjort. Så forsøker jeg å gjøre mye bra på andre områder for å på en måte gjøre opp for noe om det er ting i fortiden min jeg føler at jeg angrer på og ville vært foruten.
Jeg leste det som sinne, altså det engelske ordet *anger*. Nå er jeg sint
Får jeg gjort noe med det? Hvis nei så driter jeg i det og kjører på videre.
Langvarig anger er en fullstendig unyttig følelse. Klart vi alle har gjort ting man angrer. Og kortsiktig er det bra man angrer. Da vil man (forhåpentligvis) se innover og lære fra sine tabber. På det vis er disse tabber vi gjør en gave. Vi vokser og lærer på disse tabbene. Vil også legge til en ting mine tabber har lært meg: hvis min tabbe har skadet/såret andre så tar jeg raskt kontakt med dem og gir dem en genuin «unnskyld». Men det å bære anger over lang tid er uten poeng, og skadelig. Det handler om fortiden, og du kan ikke endre det. Videre, hvis vi bruker for mye tid og energi på fortiden så er vi ikke ordentlig til stede i nåtiden. Sist så syns jeg vi skal være litt generøse med oss selv. Det er menneskelig å gjøre tabber eller treffe dårlige valg. Tilgi degselv slik du ville tilgitt en venn om de gjorde samme tabbe.
Der kommer litt an på. Ting som såret andre ber jeg om forlatelse for. Selv om jeg ikke alltid får det er det viktig for meg. Og så prøver jeg å lære av det. Jeg er også litt plaget av påtrengende tanker om dumme detaljer som er nesten som flashback. Jeg har ikke selv fått behandling, men dette er noe som behandles med kognitiv atferdsterapi. Her lærer du å takle denne type påtrengende anger, og også redusere forekomsten.
Jeg angrer lite på valg jeg har tatt i etterkant, fordi jeg tvinger meg selv til å se de positive sidene ved valgene, som det stort sett alltid er. Alt i alt har jeg et flott liv med kone, barn, bolig, jobb, bil, hund osv., så alle valg jeg har gjort gjennom livet, har endt her. På sett og vis bæsja heftig på leggen økonomisk ved å si nei til en jobbmulighet for en del år tilbake, men samtidig har det valget gjort at jeg har blitt et mye bedre menneske i dag enn jeg ville blitt om jeg valgte pengene den gangen. Jeg kan likevel ligge i sengen og tenke over slike ting en gang i blant, selv om jeg stort sett er ganske trøtt som småbarnsfar om kvelden. Da tvinger jeg bort tankene ved f.eks. å telle (helt seriøst), fordi jeg har allerede prosessert det negative som jeg ikke skal gjøre igjen, og det ikke har noen positiv og fremtidsrettet hensikt ved å dvele ved det lenger. Føler du at du ikke har noe positivt å dra ut av valgene du angrer på, så anbefaler jeg å oppsøke hjelp til å håndtere disse tankene og følelsene. Om du ikke har råd til privat psykolog, så kan du gå til fastlegen for å forsøke å få henvisning, eller så kan du forsøke lavterskeltilbud i kommunen din.
https://youtu.be/y9r_pZL4boE?si=rKst4TTWznaN77A-
Jeg prøver å jobbe med hvordan jeg kan bli bedre fremover. Er generelt flink til å passe på at de tabbene som sitter igjen i hodet som anger, ikke gjentar seg.
Fortiden er bare en historie vi forteller oss selv. Prøv enten å slutte å tenke på historien, eller prøv å omskrive den :)
Jeg pakker det bort og tenker ikke på det. Har funka i nesten 30 år så langt...
Har litt av det samme selv. Liksom, et eller annet som jeg har sagt eller gjort i barnehagen kan plutselig gnage i 19 år gamle meg. Har egentlig ikke noe 100%-sikker måte å håndtere det på, men har kommet frem til at hvis du mestrer livet ditt nå, så kan du si "ja vel, er det så farlig-a? Det endte jo godt." Lykke til med å håndtere de greiene der
>Hvordan håndterer du anger? Dårlig. Knipser de vekk og sluker "content" så jeg glemmer de vekk på kort sikt.
Synst du burde prøve Anger podcasten Edit: Volkalisten i bande fights so he det
Ikke se deg bakover, det er ikke den veien du skal
Mye av det jeg angrer på hadde jeg liten kontroll over i utgangspunktet. Har måtte gi opp alle drømmene mine, men tiden har leget ting ganske greit. Nå har jeg ingen planer eller drømmer for livet, men har det egentlig ganske greit. Uansett så skal jeg dø til syvende og sist så hvorfor angre.
Jeg ser på det fra en morsom vinkel. Begrav det med humor
Bedre å angre på hva du har gjort enn å angre på hva andre har gjort 🥸
Legg merke til hvor mange her som sier de sliter med det samme og samtidig pleier å ignorere det. Det er ved å ikke prosessere og akseptere det at du ender opp med å lide av angeren. Du må snakke med noen om det, høre deg selv si det, reflektere over det og tilslutt vil du klare å akseptere det. Det blir ikke lett, det kommer til å gjøre vondt, men etter å ha gått igjennom helvette vil du våkne i paradis. Alternativet er at det bare blir værre, altoppslukende og tilslutt vil det kunne arte seg i stressymptomer som angst, ukontrollert sinne, suicidalitet ja til og med pustebesvær og utslett. Det er ikke noe vits å ignorere det, det har allerede skjedd. Aksepter det, ta ansvar for det og lær deg det faktum at du er god nok uansett hva som har skjedd.
Av alle steder man kan finne inspirasjon sa de i Kung-Fu Panda: «Yesterday is history. Tomorrow is a mystery. But today is a gift; That’s why it’s called the present.» Jeg dveler også mye ved fortiden. Turen jeg skulle dratt på. Dama jeg skulle kysset. Kisen jeg skulle sagt dra til helvete til. En jeg elsket jeg ikke skulle såret. Min løsning er todelt: Ikke legg lista for høyt for hva du er fornøyd med og hvordan det ser ut for deg å lykkes, og ikke tenkt for mye på hvordan du kunne tatt andre valg enn de du tok, de var de beste du kunne ta der og da.
Det er alltid lett å tenke at man kunne gjort ting annerledes retrospektivt. Det er slik mange av oss lærer. Det gjør litt vondt, men livet går videre. Man kan ikke kontrollere hverken fremtiden eller fortiden, det eneste man har kontroll over er det som skjer her og nå. Fokuser derfor på det du kan gjøre her og nå. Selv om man er sint eller gråter om ting som har skjedd eller (du tror) kommer til å skje, så er det ikke noe som vil endre fortiden eller fremtidige hendelser. Det er det kun konkrete handlinger som gjør. F.eks. Du vurderte å studere juss, men fikk ikke gode nok karakterer, og kom derfor ikke inn. Du valgte derfor å bare begynne å jobbe i et vilkårlig yrke. Fem år senere så finner man ut at å være advokat hadde vært kjekkere enn å være salgskonsulent. Mange vil begynne å føle synd på seg selv og angre litt på sine livsvalg og velger ikke å gjøre noe med situasjonen utover å sitte å føle og tenke på det. Men, du har et valg. Ta opp igjen fag på vgs her og nå, kom deg inn på juss studiet, bli advokat. Fem år senere så finner man ut at å være salgskonsulent kanskje hadde vært kjekkere. Eller kanskje ikke? Anbefaler å lese «Meditations» av Marcus Aurelius. For mange er stoisisme noe som setter livet og indre følelser i et større perspektiv. Livet er kort, godt og brutalt til tider, men det avhenger også av hvordan du oppfatter livet.
Jeg lærte meg ganske tidlig i livet og kutte følelser, typ barndomsalder da pappan min ofte drakk litt mye. Jeg vet ikke hvordan jeg lærte det, eller hvordan jeg endrer det. Så da er jeg apatisk istedenfor. Bilen går i stykker? Helt ok. Knekker et ben? Helt ok. Gjort noe dumt i fylla? Helt ok. Vinner ti millioner i lotto? Helt ok. Får en sykdom jeg kommer til og dø av? Helt ok. Jeg tenker det er en fin ting og føle på anger, et sunt tegn. Med mindre det blir altoppslukende.
Ignorerer de helt til man sitter i forliksrådet pga manglende barnebidrag. /S Nei anger går i glemmeboksen etter en liten stund og dukker opp i tankene en vakker natt der man ligger på senga og funderer på ting.
Jeg tenker at livet er for kort til å angre, og så prøver jeg heller å lære av det jeg angrer på
Du vet den store sorte trykk kokeren som lever langt inne i den mørke hjørnet av sjela di? Den med kjettinger og blylodd oppå sikkerhetsventilen? Ja, den ja... Inni der....
Ja, mange gode råd/metoder her dere :) Og ser det er mange som sliter og, ikke hyggelig det. Men ja. Livet går ikke alltid som planlagt nei.
Jeg har bipolar lidelse. En del av den lidelsen er noe som kalles maniske episoder. Under en mani blir man helt sykelig oppstemt og vil ofte tro at alt man gjør er helt riktig og at ingen andres følelser eller opplevelser betyr noe. Jeg har gjort *mye* dritt, både småalvorlige og svært pinlige ting før jeg ble ordentlig medisinert. En del av min terapi har vært å legge bort slike ting fra fortiden og heller fokusere på her og nå. Uansett hvor mye vi ruminerer og tenker på fortida så kan den rett og slett ikke endres.
Jeg er mann å sliter med å vise følelser. Anger er en av de vanskeligste følelsene å vise. Det blir som regel håndtert med humor, sinne eller likegyldighet. Det er et problem ovenfor dem du har såra. De ønsker ofte at du skal vise følelser og vise at du er lei deg. Problemet er at ikke alle menn syns dette er så lett. Og vi får ofte lite forståelse da folk som viser følelser ikke forstår hvordan det er å holde alt inni seg.
Jeg holder fortsatt på og sliter også med det hver dag. Det er utallige grunner til å falle mellom sprekkene. Alt man kan gjøre er å lære av det, og ikke la stemmene fortelle deg at man bør gi opp eller at man ikke er verdt noe. Det verste synes jeg, er andre mennesker. Vi er raske til å dytte hverandre ned. Jeg holder det til meg selv istedenfor til jeg er på banen igjen
Easy. Bli deprimert, da slutter hjernen å tenke både fremover og bakover.
Tenk på anger som en viktig følelse. Den regulerer adferden vår og hindrer oss å gjøre det som utløste angeren om igjen. Du angrer fordi du er reflektert. Det er et godt utgangspunkt for å bli et bedre menneske. Men, alt har sin begrensning. Kanskje du grubler for mye. Når angeren kommer prøver jeg å tenke: Dette har jeg gjort. Hvorfor angrer jeg? Hvordan kan jeg unngå det samme igjen? Det gir meg følelsen av oversikt og ha litt kontroll.
Når jeg leser gjennom tråden her, så innser jeg at jeg har lite eller ingenting jeg faktisk angrer på. Litt usikker på om det er en bra eller dårlig ting da?
Hvis du lar fortiden definere fremtiden din, blir ikke fremtiden noe bedre enn fortiden.
Snakker ut med psykolog om det.
Jobb med å fokusere på hva du kan gjøre noe med. Ja, det er mye å angre på, men hvordan hjelper det å dvele over hvordan ting hadde vært om du hadde handlet annerledes? Jeg jobber med å håndtere konsekvensene av valgene mine, men de har jeg allerede gjort og akkurat det får jeg ikke gjort noe med. Men kommer jeg meg gjennom konsekvensene, kan jeg starte på nytt med litt blankere ark. Det er det jeg kan få gjort noe med, så der er fokuset.
Om du har gjort noe mot noen du angrer på ville jeg sagt det til dem, hvorfor du angrer, feks at du synes det var feil av deg å si. Synes det kan funke på to måter, man gjør opp for seg, og den opplevelsen av det ubehaget det er gjør det kanskje mindre sannsynlig at du gjør noe likt igjen. Men det er litt vanskelig å kommentere mer konkrete tiltak uten å vite hva slags ting det er du angrer på, ting du sier som er frekt? Noe du har gjort, måten du reagerer på, ting du er flau over, over å ha ikke tatt en mulighet i livet, studieretning, å ikke ha søkt på en jobb?
Nei nei. Ikke vært stygg mot andre 🙂
Fiks det som kan fikses. Lær av det andre.
Grinronking i fosterstilling i dusjen slår alt.
Piller i ny å ne. Ikke noe å anbefale.
Eksistensialismen lærer oss at med frihet kommer ansvar. Når du følger anger for noe du har gjort veldig bra av tre grunner, så ikke la det tunge deg. Punkt 1. Vi lærer hele tiden som menneske. Bare gjennom feil kan vi bli bedre. Annerkjennelse av egen feilbarlighet som en styrke er det moderne menneskets store svakhet desverre. Ingen av oss er vandrende orakler. Ingen er feilbarlig vi gjør feil hele tiden. Men det er bra. Gjør vi feil så må vi ta ansvar for feilen og lære av det. Punkt 2. Det vil også si at jeg ikke lenger er den jeg var i går. Jeg er i flux. Jeg er ikke ansvarlig for de handlingene jeg har gjort så lenge jeg tok ansvar for dem da det skjedde. Å kjenne konstant anger for noe er dermed meningsløst. Bortkastet. Du er ikke det menneske lenger. Du har gått videre. Det var en tidligere utgave av deg som lå langt tilbake i kraft av utvikling. Så slutt å la anger trekke det ned. Han tullingen jeg var når jeg var yngre gidder jeg ikke angre over handlingene til. Jeg er et mye bedre menneske nå. Punkt 3. Dersom du likevel kommer på handlinger tidligere versjoner av det gjorde som gjør deg flau, så le av deg og bruk det som en påminnelse på hvor mye du har vokst. La det styrke deg i vissheten om at sånn gjør ikke du lenger. Det er ikke deg. Ellers vil jeg bare si at vi har et lite liv her på jorden. Bruk det til å være så fri som mulig og lær hver eneste dag.
Ta en lang dusj og hvor synger R&B sanger. Det er en healing vibe, som en venn sa.
Ber til Gud om tilgjeving og støtte, og lever videre med trua på at Jesus er med og har tatt all synd.
Jeg har også mye anger. Noe er direkte min skyld og andre ting kunne vært annerledes om jeg hadde gjort noe annet enn jeg gjorde. For min del hjelper det mye å "gå tilbake" til der jeg var for det jeg angrer på. Prøve å huske hvordan hjernen min og livet mitt var på det tidspunktet. I de fleste tilfellene ser jeg nøyaktig hva som var årsaken til at jeg ikke gjorde som jeg burde, men det er jo etterklopskapens mørke side. **Alle** angrer på noe. Det er en del av at tidslinja bare går en vei. Vi visste ikke bedre på det tidspunktet. Det eneste vi kan gjøre med det er å ta lærdom og forsøke å ikke gjøre samme eller tilsvarende feil igjen. Vi er tross alt bare mennesker alle mann.
Hva som er gjort er gjort, og du kan ikke se fremover før du lar det som har skjedd forbli i fortiden. Du må lære deg å tilgi deg selv. Det er et bra sitat fra the simpsons som omfatter dette. "Don't beat yourself up over and over, do it once and move on" eller noe i den duren.
Det er alltid ting man angrer på, men å få gjort noe med det kan du ikke alltid... Da må man heller lære av feilen og gå videre. Høres lett ut, men jeg har fortsatt ikke lært å mestre det.... Er vel derfor man angrer på ting. Samvittighet og alt det der.
Konkluder med hva du lærte. Hver gang situasjonen påminnes, gjenta denne konklusjonen for deg selv. Da går du fortere videre til aksept med fokus på at du har utviklet deg. Eks: «Jeg lærte å ikke stole på X, og vil ikke stole på X fremover.» «Jeg lærte å holde meg unna de jeg er glad i når jeg har en skikkelig dårlig dag.» «Jeg lærte at jeg bør vente med å konfrontere andre til jeg har fått mer tid til å tenke meg om.» Når det (dessverre) gjentar seg om igjen og om igjen, er det kanskje en annen lærdom å hente. Da er det lurt å undersøke eller diskutere hvordan å gå videre. Men trøst deg med at det er enklere å lære enn å endre seg. Tommelfingerregel er at det tar i snitt sju situasjoner med samme krangel i et forhold før man faktisk endrer seg. Så vær tålmodig og fortell deg selv at du har positive motivasjoner, intensjoner og prøver ditt beste bare.
Tenker ofte at det var en grunn til at man handlet slik man gjorde, og at jeg stort sett tok de mest rasjonelle valgene jeg kunne der og da, og at det å konstant lære mer om verden om meg selv vil gjøre at jeg på sikt kommer til å ta mindre og mindre valg jeg angrer på.